Jeg trenger Dietgirl i dag

Jeg pleier å bruke lang tid på å lese bøker. En blanding av det at jeg leser sakte med at jeg fort blir ukonsentrert, er en dårlig blanding. Men så begynte jeg for noen dagen siden å lese «Dietgirl». Plutselig hadde jeg lest 100 sider. Det er den første boken som virkelig har fått meg til å føle og i går var det like før jeg gråt på trikken. Jeg har 50 sider igjen, men har glemt boken hjemme. Det er like før jeg får et lite anfall. Det er tross alt nesten ti timer til jeg kommer hjem og får vite hvordan det ender. Argh!